En introduksjon til Bordeaux
Bordeaux er den største regionen i verden med fokus på produksjon av kvalitetsvin. Sitt gode rykte har regionen fått på grunn av de store rødvinstypene fra distriktene Médoc, Saint-Emilion, Pomerol – men også utsøkte hvite viner fra distriktet Pessac-Léognan og de berømte søte vinene fra distriktene Sauternes og Barsac.
Bordeaux er med sin beliggenhet forutbestemt til å skape de beste vinene i verden på grunn av sitt unike ”Terroir” – kombinasjonen av jordsmonn og lokalt mikroklima som ikke finnes maken til andre steder på jordkloden.
Regionen har et ideelt klima for vinproduksjon – avdempet på grunn av Golfstrømmen, oppvarmet av Atlanterhavsvannet, med de høyeste sanddynene i Europa og skogene i Landes distriktet som sammen gir en naturlig barriere mot vindene fra havet til beskyttelse av vinmarkene. De store variasjonene i mikroklima og jordsmonn (leire, småstein, kalk og kalkstein) gir det perfekte grunnlag for Bordeauxs mange drueslag:
- Røde: Cabernet Sauvignon, Merlot, Cabernet Franc og Petit Verdot
- Hvite: Sauvignon Blanc, Sémillon og Muscadelle
Fylden og elegansen i viner fra Bordeaux er et resultat av subtile blandingsforhold mellom disse forskjellige druesortene, kombinert med århundrenes akkumulerte erfaringer, fagkunnskapen som de lokale vinmakerne har tilegnet seg og stadig pågående forskning utført av noen av verdens beste ønologer (vitenskapsmenn med vin som spesiale) og deres tekniske medhjelpere.
Nesten all Bordeauxvin er blandingsvin av saftene fra flere forskjellige drueslag som høstes og lages til vin hver for seg for senere å bli blandet sammen for å skape den ønskede duft og smak. Hvilken type druer som kan plantes innenfor hvert distrikt er nøye kontrollert av den såkalte A.O.C. loven (loven om Appelatione d’Origine Contrôlée).
I det følgende gis det en oversikt over de mest vanlige druesortene som brukes for å skape ekte Bordeaux viner:
RØD BORDEAUX
Merlot, Cabernet Sauvignon og Cabernet Franc utgjør den klassiske ”trio” av røde druer i Bordeaux. Petit Verdot er også populær, men brukes mer som stabiliseringsdrue og for å gi blandingen det lille ekstra (1% til 10% av blandingen). Den kjente Malbec druen blir også brukt, men i langt mindre målestokk enn før. Så snart druene er høstet blir saften gjæret sammen med drueskinnet. Dette gir vinen dens farge og garvestoffer. Etter flere ukers gjæring i store fat (her brukes det enten eik, stål eller sement) blir grunnvinen fra de enkelte drueslagene overført fra gjæringsfatene. Nå blir vinen lagt på mindre eikefat (franske - ofte opptil 100% ny eik) og modnet i løpet av 15 til 24 måneder avhengig av kvalitet. De fleste toppslottene i Bordeaux velger å blande vinen etter noen måneder på små fat mens noen få (bl.a. 1. cru Chateau Haut-Brion) velger å blande vinene før de overføres til mindre fat.
Det er den subtile blandingen av grunnvin av saftene fra forskjellige druer som gir Bordeauxvinen sin balanse, raffinement og karakter. Hvert drueslag bidrar med noe unikt i blandingen som til sammen blir sluttproduktet – en flott Bordeaux. Som eksempel har Chateau Latour (1. cru i Pauillac) følgende utgangspunk (som de kan velge å variere fra år til år): 75 % Cabernet Sauvignon, 20 % Merlot, 5% Petit Verdot/Cabernet Franc. Chateau La Lagune (3. Cru Haut-Medoc) blander på følgende måte: 55% Cabernet Sauvignon, 35% Merlot og 10% Petit Verdot.
Cabernet Sauvignon
Oppskattet av connoisseurs som den edleste av alle druer, gir den vinen sin ryggrad med garvesyrepreg – eller som det kalles – struktur. Som ung vin gir denne druen et aromatisk preg av solbær samtidig som den tillater vinen å bygge seg opp en enorm kompleksitet over årene den lagres. Dette er spesielt utpreget i viner fra Médoc og Graves distriktene som utpreger seg med intens solbæraroma, balansert garvesyre og middels til høyt syreinnhold som til sammen utgjør kompleksiteten, elegansen og gir kraftige viner som modnes med elskverdighet. En toppvin fra Médoc kan ha opptil 90% Cabernet Sauvignon i blandingen sin men til vanlig ligger dette på rundt 65-75%.
Merlot
Dette er den druen som vokser på flest planter i Bordeaux. Dette er spesielt fremtredende i Pomerol, Saint-Emilion og Côte viner. Med et lavere innhold av garvesyrer og syrenivå generelt og med høyere sukkerinnhold enn Cabernet Sauvignon gir den et bløtere og mer fruktig preg enn viner hovedsakelig basert på Cabernet Sauvignon druer. Merlot druen gir vinen aroma av modne plommer og røde frukter. Som et eksempel har den kjente supervinen fra Château Petrus (A.O.C i Pomerol) en blanding av 95% Merlot og 5% Cabernet Franc
Cabernet Franc
Dette er druen som bringer inn syre, parfyme og jordbærlignende kvaliteter i vinblandingen. Som et eksempel benytter Château Cheval Blanc (1.cru A i Saint-Emilion) en blanding av 58% Cabernet Franc og 42% Merlot, mens Château Ausone (også 1.cru A i Saint-Emilion) blander 50% Merlot og 50% Cabernet Franc.
Sekundære druetyper som er tillatt blandet inn i rød Bordeauxvin i mindre mengder er Malbec (også kjent som Cot eller Pressac på fagspråket) gir farge og fylde, Petit Verdot gir mer farge, garvesyre og generelt syrenivå og tilslutt Carmenère for farge.
Hvis dine smakspreferanser heller i retning av den myke, plommelignende stilen som oppnås med Merlot skal du prøve viner fra Saint-Emilion, Pomerol og Fronsac distriktene. Hvis du derimot er en tilhenger av Cabernet Sauvignon druen skal du prøve viner fra Médoc og Graves distriktene. Hvis du leter etter viner som er svært lagringsvennlige vil typisk viner fra Médoc og Graves sammen med vinene fra Saint-Emilions og Pomerols vinmarker generelt sett viner som står seg bedre med tiden enn andre røde viner. Viner fra Côtes de Bordeaux, Bordeaux og Bordeaux Supérieur appellasjonene vil være bedre mens de er unge, det vil si fra 2 til 5 år etter å ha blitt tappet på flaske.
Røde Bordeaux viner bør serveres ved 16°-18°C. Gitt at de har god balanse mellom alkoholinnhold, garvesyrer og generelt syreinnhold er disse vinene perfekte for å nyte til all slags mat: Médoc og Graves viner går godt med rødt kjøtt og stekt mat. Saint-Emilion, Pomerol og Frosnac viner går godt med hvitt kjøtt, fugl, viltkjøtt og endatil fisk. Bordeaux, Bordeaux Supérieur og Côtes de Bordeaux viner er perfekte partnere for grillmat, pastaretter og selv mer eksotiske ”fusjons” retter.
HVIT BORDEAUX
I kontrast til de røde vinene, blir druesaften som skal bli tørre hvite viner gjæret uten drueskinnet. Umiddelbart etter at druene er høstet blir skinnet og ”mosten” (ugjæret druesaft) skilt fra hverandre. Vinen blir tappet på flaske innen tolv måneder etter druehøsten. I de senere år har ønologer fra Bordeaux vært ledende innen arbeidet med forbedringer av prosessen som leder frem til hvite viner og på den måten har gjort dem friskere, mer aromatisk og mer komplekse.
Hvite Bordeauxviner blir laget utelukkende av saft fra Sauvignon Blanc, Sémillon og Muscadelle druer. Som tilfellet er med røde viner, gir hver druesort noe spesielt til blandingen. De fleste hvite toppviner fra Bordeaux blir modnet på franske eiekefat.
Sémillon
Dette er den dominerende druen for søte hvite viner. Men de brukes også til å tilføre fylde, struktur og lagringspotensial i enkelte tørre hvite viner. Sémillon druen er spesielt mottakelig for edelråte, soppen som bidrar til å konsentrere druens sukkerinnhold og gir en søt vin med rike, dype og myke smaksnyanser. Slike viner får en bouquet av honning og aprikose.
Sauvignon Blanc
Dette er den dominerende druen for de beste tørre hvitviner (Pessac-Léognan - for eksempel). Den brukes også for å tilføre syre i noen søte blandinger. Sauvignon Blanc druen gir friske, rene viner med middels fylde og fruktige smakselementer og ofte smaker av gress, urter og sitron.
Muscadelle
Brukes ofte for å tilføre fruktsmak og blomsterduft til bandinger av halvtørre og søte hvite viner.
Sekundære druetyper som er tillatt blandet inn i hvite Bordeauxviner i mindre mengder brukes bare i helt spesielle hvite blandinger og omfatter Merlot Blanc, Ondenc, Mauzac, Colombard og Ugni Blanc. De blandes in i noen av de regionale vinene og brukes først og fremst for sitt høye utbytte mer enn for å tilføre spesielle kvaliteter.
Myke og livlige, fruktige og frodige, hvite Bordeauxviner etterlater seg en følelse av friskhet i munnen som ikke kan sammenlignes med noe annet. For virkelig å få glede av all aroma og alle smaksnyanser i en god, hvit Bordeauxvin, sørg for at den er godt avkjølt (ideelt temperaturområde er 8°-12°C) før du serverer. Disse vinene går spesielt godt til fisk, skalldyr, annen sjømat, salater og hvit kjøtt og er også en perfekt lett apéritif.
Gyldne søte hvite viner
Disse saftige vinene blir laget på vingårder i de sørlige traktene av Bordeaux, på begge sider av elven Garonne. Om høsten ligger det her perfekt til rette for et mikroklima med fuktige tåkefylte morgener fulgt av strålende solskinn ut over dagen som er perfekte vekstbetingelser for vinsoppen Botrytis Cinerea. Denne soppen tørker ut den indre massen i den overmodne druen og på den måten konsentrerer det naturlige druesukkeret innenfor fruktskinnet og får frem intens og kompleks aroma i vinen som lages med disse druene. Denne naturlige prosessen blir ofte kalt edelråte.
Druene som brukes (hovedsakelig Sémilon med noe innslag av Sauvignon Blanc) blir høstet mye senere enn andre druer i Bordeaux, ofte helt ut i november. I noen årganger rekker ikke druehøsten fra en hel drueplante til mer enn et enkelt glass vin. Disse vinene er derfor å betrakte som ekte flytende gull.
Sauternes og Barsac distriktene er verdensberømte og produserer noe av de fyldigste vinene som eksisterer, som i de rette årganger kan lagres i tiår etter tiår. Den mest kjente, Chateau Yquem (basert på 80% Sémillon og 20% Sauvignon Blanc) kan for sine best årganger godt anbefales lagret over 100 år!
Server disse vinene avkjølt, men ikke for kaldt slik at du får med deg alle de delikate, komplekse aromaer i vinen, som strekker seg fra honning og blomsterduft til pærer, aprikoser og tørrede frukter. God søt Bordeauxvin skal ha riktig balanse mellom syre og søtt. Yngre, lettere viner er perfekt følge til fruktdesserter, gåselever, stekt hvit kjøtt, og som et alternativ til portvin, blåmuggoster. En eldre, spesielt vellagret flaske med sin fyldige gyldengule farge er en dessert i seg selv.
Copyright © Conseil Interprofessionnel du Vin de Bordeaux